Fargen ingen nordisk aktør har tatt

Vi gikk gjennom sortimentet hos de tolv nordiske premiumaktørene som ligger nærmest vår posisjon. Elleve av dem har en palett som får plass i beige, svart, grått, marineblått og en enkelt sesongfarge. Den tolvte har rødt, i ett produkt, én gang i året.

Det er verken en tilfeldighet eller en feil. Nøytrale farger selger tryggere, returneres mindre og eldes bedre på lager. Det er et rasjonelt valg for hver enkelt av dem, og til sammen lar det et felt stå tomt.

Hva tomrommet er verdt

Et merke huskes gjennom én av tre ting: en form, et navn eller en farge. Formen krever en silhuett ingen andre har, og den er dyr å beskytte. Navnet krever mediebudsjett. Fargen krever bare at man tør å holde fast ved den.

Fargesignaturen vår er ikke at alt er mettet. Den er at åtti prosent er nordisk base, og at de siste tjue prosentene alltid er der, i samme toner, i hver kolleksjon.

Hvorfor akkurat disse

Sverige og Colombia deler nøyaktig to farger i flaggene sine: blått og gult. Det er ikke noe vi fant på, det er en observasjon som ble en fordelingsregel.

Colombia legger til en tredje, det røde. Den ble guacamaya, etter araen, og den brukes der den gjør jobben: en søm, et innslag i veven, et fôr. Aldri som helflate.

Struktur som er skandinavisk

Fargen er den latinamerikanske halvdelen. Formen er den nordiske: kvadratisk rutenett, rett vinkel, stor tomhet. De fem tekstilmønstrene våre er bygget på et rutenett og ikke på en organisk kurve, også der de bærer colombianske navn.

Det er kontrasten som er merket, ikke noen av halvdelene. Et merke som bare var fargesterkt, hadde blitt en feriekolleksjon. Ett som bare var strukturert, hadde blitt enda en nordisk beige.

Hva som kan gå galt

To ting. Den ene er at fargen blir dekorasjon, lagt på i etterkant fordi en kolleksjon føles kjedelig. Den andre er kulturell låning uten grunnlag, at et mønster hentes fra en tradisjon vi ikke har rett til.

Mot det første finnes fordelingsregelen. Mot det andre finnes en hardere regel: formen i mønstrene våre er skandinavisk og navnene er beskrivende, ikke lånt fra en bestemt urfolkstradisjon. Der vi arbeider med colombianske håndverkere, gjør vi det som oppdragsgiver med avtale og kreditering, ikke som inspirerte utenforstående.