Hva som må stå på etiketten

Vi tegnet etiketten først og leste reglene etterpå. Etiketten måtte tegnes om. Her står hva som faktisk kreves, i den rekkefølgen det påvirker hvordan den ser ut.

Fiberinnholdet

Forordning 1007/2011 styrer. Fibernavnene må være de som står i forordningens vedlegg I, i fallende vektrekkefølge, med vektprosent som summerer til hundre. Det betyr at bambus heter viskose, og at vegan leather ikke er en tillatt betegnelse.

Er plagget av ett eneste materiale, skrives det som hundre prosent, ren eller hel. Inneholder det skinn, pels, dun, fjær, horn eller bein, skal linjen om ikke-tekstile deler av animalsk opprinnelse være med.

Språket

Etiketten skal være på det offisielle språket i hvert land der plagget selges. Selger vi i Sverige, Tyskland og Spania, skal alle tre stå på etiketten. Det er en av de tingene som avgjør hvor stor etiketten blir, altså et formspørsmål med rettslig grunnlag.

Produsentopplysningene

GPSR gjelder siden desember 2024 og krever produsentens navn, postadresse og elektroniske adresse, pluss type-, parti- eller serienummer. De samme opplysningene skal finnes på produktsiden før kjøp, ikke bare i plagget.

Vaskesymbolene, som vi ikke har løst

Vaskebalje, trekant, kvadrat, strykejern og sirkel i den rekkefølgen er standarden EN ISO 3758. Symbolene er registrerte varemerker eid av GINETEX og krever normalt lisens. Vi har ikke verifisert lisenssituasjonen for Sverige, og det er ett av to spørsmål som må være besvart før noe trykkes.

• Fiberinnhold etter vedlegg I, i vektrekkefølge
• Opprinnelsesland
• Vaskeanvisning
• Produsentopplysninger etter GPSR
• Artikkelnummer og parti